De viktigste reglene innenfor utlendingsrett finnes i utlendingsloven (lov av 15. mai 2008), utlendingsforskriften (forskrift av 15. oktober 2009) og statsborgerloven (lov av 10. juni 2005). Nedenfor er en kort innføring i reglene om oppholdstillatelse, familieinnvandring og statsborgerskap.

Oppholdstillatelse

Har du fått avslag på søknad om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse?

Dersom du har fått avslag på din søknad om oppholdstillatelse, kan Jussformidlingen se på saken din. Hvis vi finner at det er grunnlag for å klage på avslaget, kan vi bistå deg i klageprosessen. Vi kan derimot ikke hjelpe deg med å sende inn søknader.

Dersom du har til hensikt å oppholde deg i Norge lenger enn tre måneder, må du ha en oppholdstillatelse. Innvilgelse av oppholdstillatelse gir deg rett til opphold og ferdsel i hele Norge. Du kan i utgangspunktet også ferdes inn og ut av landet etter ønske uten noe krav om visum ved innreise. Dersom du har arbeidstillatelse, har du automatisk rett på opphold. Oppholdstillatelse gir imidlertid ikke en automatisk rett til å arbeide. Rett til å arbeide krever en selvstendig tillatelse fra UDI. Dersom du ikke har rett på opphold, kan du bli utvist fra landet.

Retten til å oppholde seg i Norge er regulert av utlendingsloven. Det er mange ulike grunnlag for innvilgelse av oppholdstillatelse. Oppholdstillatelse kan innvilges på bakgrunn av familiegjenforening, utdanning, arbeid, asyl beskyttelse eller på selvstendig grunnlag. For å kunne søke om permanent oppholdstillatelse, må du blant annet ha hatt midlertidig oppholdstillatelse i minst tre år. Med permanent oppholdstillatelse har du et ekstra vern mot å bli utvist og du kan oppholde deg og arbeide i Norge på ubestemt tid.

Midlertidig oppholdstillatelse må i utgangspunktet foreligge før innreise til Norge. Det innebærer at søknaden må rettes fra utlandet og at innreise må avventes til søknaden er behandlet. Dersom du likevel oppholder deg i riket, kan du få innvilget foreløpig oppholdstillatelse i perioden søknaden blir behandlet. 

Med unntak av flyktninger, er det et grunnvilkår om underhold og bolig for alle som søker om oppholdstillatelse i Norge. Vilkåret inneholder plikten til selvforsørgelse, hvor søkeren skal være i stand til å klare seg økonomisk på egen hånd uten offentlig støtte. Slikt underhold må dokumenteres gjennom egne importerte midler eller fremtidig arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang. Kravet til underhold varierer etter hvilket grunnlag man søker om oppholdstillatelse på.

Dersom oppholdstillatelse blir gitt, gjelder den kun så lenge vilkårene man søkte på vedvarer. Hvis forholdene endrer seg, kan UDI tilbakekalle oppholdstillatelsen, dersom de finner grunnlag for det. Det kan da være aktuelt å søke om oppholdstillatelse på bakgrunn av et annet grunnlag.

 

Familieinnvandring

Har du fått avslag på søknad om familieinnvandring?

Dersom du har fått avslag på din søknad om familieinnvandring, kan Jussformidlingen se på saken din. Hvis det er grunnlag for å klage på avslaget, kan vi bistå i klageprosessen. Vi kan derimot ikke hjelpe deg med å sende inn søknader.

Familieinnvandring er oppholdstillatelse som gis på bakgrunn av søkerens tilknytning til en referanseperson i Norge. Referansepersonen er den personen som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å etablere familieliv med. 

Retten til familieinnvandring er regulert i utlendingslovens kapittel 6, hvor det gis en uttømmende liste over hvilke tilfeller som gir grunnlag for lovlig familieinnvandring. To sentrale vilkår er at referansepersonen har gyldig opphold i Norge, og at han/hun oppfyller kravet til vedlikehold. Referansepersonen må ha en bestemt inntekt for at underholdskravet skal være oppfylt. Denne vurderingen går ut på om referansepersonen har tjent nok det siste året og om det er sannsynlig at han vil tjene nok et år framover.  Det kan i noen tilfeller gjøres unntak for dette kravet. De øvrige vilkår for familieinnvandring følger av de enkelte lovbestemmelsene.

Oppholdstillatelse for ektefeller etter kapittel 6 kan nektes dersom det er sannsynlig at et ekteskap er inngått mot en av partenes vilje. Jussformidlingen erfarer at det ved vurderingen av om ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje, særlig legges vekt på aldersforskjellen mellom søker og referanseperson, samt kulturelle forhold i deres hjemland. Dersom det er stor aldersforskjell mellom søker og referanseperson, og ekteskapet er inngått i et land hvor det forekommer mange tvangsekteskap, kan det være vanskelig å bevise at ekteskapet er inngått frivillig.

For å få oppholdstillatelse må man også kunne dokumentere grunnlaget for søknaden, gjennom for eksempel fødselsattester eller vigselsattester. UDI stiller krav om at slike dokumenter er attestert av rett myndighet. Dette innebærer at det i noen tilfeller stilles krav til at dokumentene har et stempel som verifiserer dokumentets opphav. 

Dersom midlertidig oppholdstillatelse blir gitt, gjelder oppholdstillatelsen kun for en begrenset tidsperiode. Dersom forholdene endrer seg, har UDI også adgang til å tilbakekalle oppholdstillatelsen, dersom de finner grunnlag for det. Det kan da være aktuelt å søke om oppholdstillatelse på bakgrunn av et annet grunnlag. 

 

Statsborgerskap

Har du fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap?

Dersom du har fått avslag på din søknad om norsk statsborgerskap, kan Jussformidlingen se på saken din. Hvis det er grunnlag for å klage på avslaget, kan vi bistå deg i klageprosessen. Vi kan derimot ikke hjelpe deg med å sende inn søknader.

Statsborgerskap er et rettslig bånd mellom en person og en stat. Et norsk statsborgerskap medfører blant annet at man får rett til å oppholde seg og arbeide i landet, samt stemme ved politiske valg og inneha et norsk pass.

Retten til statsborgerskap er regulert i statsborgerloven, hvor § 7 er den mest sentrale for nye søkere. Noen sentrale vilkår er at personen som søker norsk statsborgerskap på vedtakstidspunktet må være fylt tolv år, ha oppholdt seg lovlig i riket i til sammen syv av de siste ti årene og at personen fyller kravene om norskopplæring og samfunnskunnskap. 

En søknad om statsborgerskap etter § 7 kan blant annet avslås dersom personen er ilagt straff eller strafferettslige sanksjoner, eller dersom hensynet til grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske interesser taler mot at søknaden innvilges. 

For å få norsk statsborgerskap, må man også ha fått klarlagt sin identitet og fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62. I denne bestemmelsen fremgår det blant annet at man må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene.   

Dersom man oppfyller kravene som fremgår av statsborgerloven og utlendingsloven, er utgangspunktet at statsborgerskapet er permanent. Statsborgerskapet kan likevel kalles tilbake i noen tilfeller, for eksempel dersom det kan bevises at søkeren ga uriktige opplysninger eller tiet om forhold av stor betydning på søknadstidspunktet, se statsborgerloven § 26. 

 

 

Kontakt oss

Jussformidlingen tilbyr gratis rettshjelp, og gratis juridisk bistand til privatpersoner. Vi hjelper deg uavhengig av hvor du bor.

Telefon:
55 58 96 00

Adresse:
Sydneshaugen 10
5007 Bergen