Høringsuttalelse – Forslag til felles likestilling- og diskrimineringslov

Vi viser til høringsbrev datert 19.10.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.

 

Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet ønsker å samle de ulike diskrimineringsvernene i en lov. Videre er vi positive til ønsket om å tydeliggjøre de ulike diskrimineringsvernene, og vi anser det som viktig at det gjennom høringsforslaget settes fokus på diskriminering. I det følgende vil vi komme med enkelte bemerkninger til departementets høringsbrev der vi finner dette nødvendig.

 

  1. Lovens formål

Vi er enige med departementet i at formålet i loven bør være å fremme likestilling. Selv om dagens likestillingsproblematikk i særlig stor grad retter seg mot manglende likestilling hos kvinner, anser vi det som hensiktsmessig å ha en kjønnsnøytral formålsparagraf. Dersom formålsparagrafen i større grad skal fremheve likestilling av kvinner vil den kunne sende feil signal i relasjon til det som vi anser som målet, herunder full likestilling mellom begge kjønn.

Likestillingsproblematikken må, i likhet med samfunnet, anses for å være dynamisk og det er derfor viktig med en formålsparagraf som er fleksibel også for fremtiden. Vi anser det derfor som lite hensiktsmessig å adressere de særlige utfordringer per dags dato i formålsparagrafen.

 

Forarbeidene bør derimot gjenspeile bakgrunnen for utarbeidelsen av den nye loven, der problemer knyttet til diskriminering av kvinner i særlig grad bør fremheves. Videre etterlyser vi at departementet i større grad belyser hvilke konsekvenser det kan medføre å ha et kjønnsnøytralt formål, dersom det blir utfallet.

 

  1. Lovens saklige virkeområde

Jussformidlingen har forståelse for at det av praktiske hensyn ikke er like lett å håndheve vern mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold som i arbeidsliv og det offentlige rom i en ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Imidlertid er vi av den oppfatning at det vil sende feil signaler å utelate dette området i en ny felles likestillings – og diskrimineringslov. En lov angir ikke bare hva som kan håndheves, men har også en holdningsskapende og symboleffekt i seg selv. Disse elementene må ikke undervurderes. Vi anser det derfor som viktig å beholde diskrimineringsvernet for familieliv og andre rent personlige forhold i den nye felles likestillings- og diskrimineringsloven.

 

  1. Diskrimineringsgrunnlag

Vi er i likhet med departementet av den oppfatning at det er viktig å holde de ulike diskrimineringsgrunnlagene separate, selv om de samles i én og samme lov. Vi tror dette er med på å tydeliggjøre budskapet for hvert enkelt diskrimineringsvern.

 

  1. Diskrimineringsforbud

I likhet med departementet mener vi at diskrimineringsbegrepet bør forbeholdes de ulovlige formene for forskjellsbehandling. Likevel anser vi det som et viktig poeng at det må være nok at forskjellsbehandlingen muliggjør negative konsekvenser for at den skal anses som diskriminerende. Vi er av den oppfatning at ordlyden lett kan oppleves for streng dersom det må påvises faktiske negative konsekvenser for at forskjellsbehandlingen skal anses som diskriminerende.

 

  1. Lovlig forskjellsbehandling  

Vi er positive til at loven nå skal tydeliggjøre det særlig sterke vernet mot diskriminering i arbeidslivet og ved graviditetsdiskriminering. Videre er vi enige med departementet i at det bør oppstilles en særlig snever unntaksbestemmelse for forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon. Likevel stiller vi oss spørrende til om det er noe behov for unntaksregler på dette området. I alle tilfeller etterlyser vi en nærmere redgjørelse for om og hvorfor det er behov for slike unntaksregler, og om unntaksregler i for stor grad blir og kan bli brukt som et skjul for faktisk diskriminering.

  1. Sanksjoner

På bakgrunn av våre erfaringer med diskrimineringssaker er vi av den oppfatning at det er et stort behov for å ilegge et offentlig organ myndighet til å sanksjonere diskriminering der dette blir påvist. For at det skal være praktisk gjennomførbart ser vi det som hensiktsmessig å starte med å gi myndighet til sanksjonering ved diskriminering i arbeidslivet. Et naturlig valg ville her være likestillings- og diskrimineringsombudet, som allerede behandler klager vedrørende diskriminering på de fleste grunnlag. Regelendringene den nye loven medfører og formålet med disse er gode, men vi frykter at det ikke alene er tilstrekkelig til å utgjøre en betydelig forskjell i kampen mot diskriminering. Det er behov for ris bak speilet, som forhåpentligvis vil virke både preventivt og korrigerende for den eller de som blir ilagt en slik sanksjon.

 

  1. Positiv særbehandling

I kapittel 7.3 foreslår departementet å videreføre adgangen til positiv særbehandling, og at denne adgangen skal gjelde for alle diskrimineringsgrunnlagene. Adgangen til positiv særbehandling skal videre gjelde likt for både kvinner og menn. Jussformidlingen stiller seg positive til dette.

 

For å unngå at adgangen til å særbehandle menn skal svekke kvinners diskrimineringsvern, er Jussformidlingen imidlertid av den oppfatning at uttalelser i forarbeidene må presisere at loven særskilt tar sikte på å bedre kvinners stilling, idet det er kvinner som per i dag er mest utsatt for diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver i sin høringsuttalelse at en slik presisering bør fremgå av lovens formålsparagraf. Jussformidlingen stiller seg skeptiske til dette, og mener dette heller bør fremgå av lovens forarbeider, se punkt 1. Lovens overordnede formål bør være like rettigheter og likt vern for kvinner og menn.

 

Jussformidlingen stiller seg imidlertid positive til ombudets forslag om å gi bestemmelsen om positiv særbehandling et tillegg som uttrykker at slik særbehandling ved ansettelser og forfremmelser, kun kan skje der kandidatene er likt eller tilnærmet likt kvalifisert. Dette er nødvendig for å unngå at bestemmelsen blir en ren kvoteringsregel. En bestemmelse som potensielt kan fremkalle tvil ved kvinners kompetanse ved ansettelser eller forfremmelser er etter vårt syn ikke ønskelig, og heller ikke i tråd med lovens mål om et styrket diskrimineringsvern for kvinner.

 

  1. Universell utforming og individuell tilrettelegging

Jussformidlingen mener at det er viktig å videreføre reglene om universell og individuell tilrettelegging særlig knyttet til diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse. Vi er derfor enige i departementets forslag om å utforme en egen bestemmelse for å tydeliggjøre at retten til individuell tilrettelegging også gjelder for gravide elever, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere. Tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at én av fem har opplevd at de ikke får forlenget midlertidig stilling som følge av at de har blitt gravide eller planlegger å ta ut foreldrepermisjon.[1]

 

Jussformidlingen ser på tallene med bekymring, og er derfor av den oppfatning at en bestemmelse som spesifikt adresserer tilrettelegging for gravide vil kunne bidra til å avhjelpe et behov for å bedre kvinners stilling.

 

  1. Aktivt likestillingsarbeid
    9.1 Arbeidsgivers aktivitetsplikt

I høringsnotatet viser departementet til at de ønsker å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt, men kun for offentlige arbeidsgivere og for private som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Etter Jussformidlingens syn utgjør en slik avgrensning en betydelig svekkelse av diskrimineringsvernet. Vi kan vanskelig se at arbeidstakere i mindre, private bedrifter ikke skal nyte det samme vernet som arbeidstakere i det offentlige og i større bedrifter. Vi etterspør derfor en nærmere vurdering av konsekvensene av de foreslåtte avgrensninger.

 

9.2 Arbeidsgivers redegjørelsesplikt

Departementet foreslår i kapittel 9.1 at arbeidsgivers redegjørelsesplikt ikke videreføres. Slik Likestillings- og diskrimineringsombudet påpeker, er imidlertid redegjørelsesplikten den eneste delen av aktivt arbeid som håndheves i dag. At arbeidsgiver er forpliktet til å redegjøre for tilstanden av kjønnslikestilling, og å redegjøre for målrettede tiltak, er en viktig del av arbeidet mot en likestillingstilstand. Dagens praksis har allerede lagt et solid grunnlag for videre praktisering av denne plikten. Forslaget om at denne plikten skal opphøre vil derfor medføre et tilbakesteg, og Jussformidlingen stiller seg derfor negative til et slikt forslag. Dersom plikten ikke videreføres, ber vi departementet grundig gjøre rede for hvilke tiltak som skal kompensere for den betydning redegjørelsesplikten har i dag.

 

  1. Særlige regler i arbeidsforhold
    10. 1 Innhenting av opplysninger ved ansettelse

Jussformidlingen stiller seg positive til departementets forslag om at bestemmelsen om innhenting av opplysninger ved ansettelse utvides til å omfatte alle diskrimineringsgrunnlag.

 

10.2. Likelønn

Jussformidlingen stiller seg positive til departementets forsalg om å videreføre bestemmelsen om likelønn når det gjelder diskriminering på bakgrunn av kjønn. Bestemmelsen er etter Jussformidlingens syn sentral i arbeidet for å oppnå lovens formål om likt vern og like rettigheter for kvinner og menn.

 

Jussformidlingen ønsker for ordens skyld å presisere at vi anser det som helt essensielt i et likestilt samfunn at en skal få lik lønn for likt arbeid på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Vi er imidlertid enig i at likelønnsbestemmelsen bør gjelde for diskrimineringsgrunnlaget kjønn. Diskriminering på andre grunnlag vil omfattes av det generelle diskrimineringsforbudet.

 

  1. Oppsummert

Samlet sett stiller Jussformidlingen seg positive til forslaget om en felles likestillings- og diskrimineringslov. Dette vil bidra til å skape et likt vern og like rettigheter for de ulike diskrimineringsgrunnlagene på tvers av samfunnsområdene. Vi er imidlertid opptatt av at vernet ved en slik sammenslåing ikke skal svekkes, og ber derfor departementet om en nærmere gjennomgang av de ovennevnte punkt.

[1] http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/nyheiter/nyheiter-2015/gravide-diskrimineres/

 

Les høringsnotatet på regjeringens sider her.

01.11.2018
Jussformidlingen har skrevet en høringsuttalelse der vi kommenterer Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i tvisteloven. Vi kommenterer i hovedsak økningen av beløpsgrensen i forliksrådet og forslaget om endringer i sakskostnadsreglene ved behandling i domstolene. Trykk her for å lese høringsuttalelsen.
13.09.2018
Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet et høringssvar til nye lovforslag. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse forslagene. Høring om varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet - varslingsutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Forslagene er begrunnet i utvalgets mål om ...
08.08.2018
Høringsuttalelsen gjelder lovgivers forslag til endring i utlendingsloven § 27 b om karantene ved utnyttelse av au pair-ordningen. Du kan lese høringsuttalelsen her
01.05.2018
Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet to høringssvar til nye lovendringer. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene.   Høring om forslag til endringer i rettsgebyrloven -  forslag om endringer i rettsgebyrloven ved innføring av nytt gebyr for skifteattest, uskifteattest og fullmakt. Jussformidlingen anerkjenner at utgiftene ikke er store. Vi ...
31.01.2018
Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet fire høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene.   Høring om endringer i arbeidsmiljøloven - høring om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og ...
07.11.2016
Jussformidlingen ved Rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet seks høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene. Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere I dag får enslige mindreårige asylsøkere, som er under 15 år når ...
14.09.2016
Jussformidlingen har utformet høringsuttalelser til fire nye lovendringer. Lovendringene angår barnebidrag, fordelingen av foreldrepenger ved samlivsbrudd, regulering av arbeidstid og økning av egenandel ved fri saksførsel. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene. Endringer i fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Gjeldende rett gir den forelder som etter samlivsbrudd har ...
24.05.2016
1. Endringer i passloven Jussformidlingen har skrevet en høringsuttalelse i forbindelse med de foreslåtte endringene i passloven. Justis-og beredskapsdepartmentet foreslår å utvide adgangen til å frata eller nekte utstedelse av pass. Vi stiller oss kritiske til den foreslåtte endringen, og mener at høringsforslaget fokuserer for mye på det økte trusselbildet i samfunnet og for lite ...
14.04.2016
I fjor skrev Jussformidlingen en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartements forslag om ny Lov om endring av juridisk kjønn. Vårt høringssvar blir flere steder vist til i lovproposisjonen. Vi er svært glade for at vårt rettspolitiske arbeid har bidratt til dette lovforslaget. Er du interessert i å lese mer om lovforslaget, kan du lese proposisjonen ...
25.01.2016
Vi viser til høringsnotat av 16.09.15 der det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven.   Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene i universitets- og høyskoleloven. Vi vil i det følgende komme med noen bemerkninger til høringsnotatet.   Vitnemålsbank Jussformidlingen stiller seg positive til opprettelsen ...
25.01.2016
Vi viser til høringsbrev datert 19.10.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.   Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet ønsker å samle de ulike diskrimineringsvernene i en lov. Videre er vi positive til ønsket om å tydeliggjøre de ulike diskrimineringsvernene, og vi anser det som viktig at ...
22.01.2016
Det vises til høringsbrev av 01.10.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, herunder styrket pårørendestøtte. Vi vil i det følgende knytte bemerkninger til den rettslige delen av forslaget. Generelt om forslaget Jussformidlingen stiller seg positive til utvalgets ønske om å gjennomføre lovendringer som skal bidra til større ...
25.11.2015
Det vises til høringsbrev datert 24.07.15, hvor det bes om høringsinstansens syn på forslag til endring av folketrygdloven § 11-6. Jussformidlingen stiller seg positive til forslaget om lovendring for å tydeliggjøre trygderettens overprøvingskompetanse av Arbeids- og velferdsetatens vurderinger. Vi er av den oppfatning at det er behov for en tydeliggjøring av Trygderettens kompetanse til å ...
25.11.2015
Vi viser til høringsbrev datert 15.09.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til revisjon av forskrift om Husleietvistutvalget. Jussformidlingen stiller seg i hovedsak positive til Departementets forslag om revisjon av forskriften om Husleietvistutvalget (HTU). Vi vil i det følgende komme med enkelte bemerkninger til punktene i høringsbrevet der vi finner det nødvendig. Punkt ...
25.11.2015
Vi viser til høringsbrev datert 21.08.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til ny lov om forbrukerutvalget med forskrifter. Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positive til de endringer som departementet foreslår, med unntak av forslaget om ett års klagefrist for å bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget. I det videre ønsker vi å ...
25.11.2015
Vi viser til høringsbrev datert 29.07.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på en innstramming i retten til barnetrygd under utenlandsopphold. Jussformidlingen er positive til at det med endringsforslaget søkes å innføre tiltak som vil kunne fremme integrering og tilstedeværelse i skolen. Vi stiller oss imidlertid spørrende til det faktiske grunnlaget bak forslaget til lovendring. ...
25.11.2015
Vi viser til høringsnotat av 25.06.15 der det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til ny lov om endring av juridisk kjønn. Jussformidlingen stiller seg svært positive til Departementets ønske om å bedre livskvaliteten til personer med kjønnsinkongurens ved å fjerne dagens krav til sterilisering og medisinsk behandling for å få rett til å endre ...
08.09.2015

Vi viser til høringsbrev datert 03.07.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på de foreslåtte endringer i utlendingsloven av 15.mai 2008 nr.35.