Ny høringsuttalelse hvor Jussformidlingen kommenterer varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet.

Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet et høringssvar til nye lovforslag. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse forslagene.

Høring om varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet – varslingsutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Forslagene er begrunnet i utvalgets mål om en nullvisjon for kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Utvalget foreslår blant annet en rekke lovpresiseringer, lovfesting av ulovfestede prinsipper, et objektivt skyldkrav, at varslingsapparatet i varslingssaker styrkes og fri rettshjelp uten behovsprøving.

Jussformidlingen er svært positiv til utvalgets forslag om styrking av varslervernet i norsk arbeidsliv og vi deler utvalgets mål om en nullvisjon for kritikkverdige forhold i arbeidslivet.

Jussformidlingen er imidlertid av den oppfatning at enkelte forslag til lovpresiseringer ikke er presise nok, slik at det fremdeles er usikkerhet om innholdet i reglene. Vi mener dessuten at apparatet i varslingssaker må styrkes, slik at vernet til varslerne blir ivaretatt på en bedre måte. Jussformidlingen er videre positiv til et forslag om fri rettshjelp uten behovsprøving i varslingssaker, men etterlyser et konkret forslag fra utvalget. Jussformidlingen etterlyser videre en utredning av varsling i tilfeller der varsleren er en utenlandsk statsborger, og oppholdstillatelsen avhenger av at vedkommende er «arbeidstaker».

Trykk her for å se høringsuttalelsen.

Les mer

Ny høringsuttalelse hvor Jussformidlingen kommenterer forslaget om å ilegge varig karantene ved grove eller gjentatte brudd på au pair-ordningen

Høringsuttalelsen gjelder lovgivers forslag til endring i utlendingsloven § 27 b om karantene ved utnyttelse av au pair-ordningen.

Du kan lese høringsuttalelsen her

Les mer

To nye høringsuttalelser fra Jussformidlingen

Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet to høringssvar til nye lovendringer. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene.

 

Høring om forslag til endringer i rettsgebyrloven –  forslag om endringer i rettsgebyrloven ved innføring av nytt gebyr for skifteattest, uskifteattest og fullmakt. Jussformidlingen anerkjenner at utgiftene ikke er store. Vi er imidlertid bekymret for at forslaget i særlig grad vil ramme de ressurssvake. Vi er også skeptiske til å åpne for avgifter på et område som normalt er gratis, da dette igjen vil åpne for fremtidige økninger.

Jussformidlingen er negative til forslaget om endring i rettsgebyrloven ved innføring av nytt gebyr for skifteattest, uskifteattest og fullmakt.

Trykk her for å se høringsuttalelsen.

 

Høring om forslag til endring i statsborgerloven – forslag til avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap. Jussformidlingen mener at departementet forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap vil reflektere dagens rettsbilde bedre ved å anerkjenne at mennesker kan ha tilhørighet til mer enn ett land. Vi mener likevel at forslag ikke skal begrunnes i sikkerhetshensyn og mulighetene til å frata nordmenn deres statsborgerskap.

Jussfordmidlingen er positive til å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap.

Trykk her for å se høringsuttalelsen.

Les mer

Fire nye høringsuttalelser fra Jussformidlingen

Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet fire høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene.

 

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven – høring om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak. Jussformidlingen er positive til at ”fast ansettelse” legaldefineres i arbeidsmiljøloven, og er positive til at det innføres en kvote for innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyrå. Vi er imidlertid bekymret for at rettsvirkningen for brudd på reglene ikke i tilstrekkelig grad verner om den enkelte arbeidstaker.
Jussformidlingen er negative til forslaget om å innføre en ny hjemmel for midlertidig ansettelse for bemanningsbyrå.

Trykk her for å se hele høringsuttalelsen

 

Vedrørende høring om endring i utlendingsloven – departementets forslag om å innta ordlyden «skaffer, herunder formidler», vil etter vår oppfatning gi en tiltrengt utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for å straffeforfølge enkeltpersoner eller foretak som utnytter en utlending sin sårbare stilling, og i større grad enn dagens regelverk ivareta utlendingens rettssikkerhet.

På bakgrunn av dette stiller Jussformidlingen seg positive til endringen av utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav b.

Trykk her for å se hele høringsuttalelsen

 

Vedrørende forslag til endring i vergemålsforskriften § 26 – heving av beløpsgrensen for når fylkesmannen skal forvalte midler tilhørende personer med verge – Jussformidlingen

Vi viser til høringsnotat datert 27.10.17, hvor det bes om høringsinstansenes syn på den foreslåtte endringen i vergemålsforskriften § 26, som medfører en heving av beløpsgrensen for når fylkesmannen forvalter midler som tilhører personer med verge.

Jussformidlingen ønsker å benytte anledningen til å knytte noen bemerkninger til forslaget.

Det grunnleggende hensynet bak vergemålsloven med tilhørende forskrifter, er å ivareta interessene til den som er satt under vergemål. Bakgrunnen for at forvaltingen av finansielle eiendeler som hovedregel er lagt til fylkesmannen, er at dette anses som det tryggeste for dem som er satt under vergemål. Dette er Jussformidlingen enige i, og vi kan ikke se at de grunner som departementet grunngir sitt forslag med, er tungtveiende nok til å heve grensen fra 2G til 4G for når fylkesmannen skal forvalte finansielle eiendeler. Vi påpeker at forslaget innebærer en dobling av grensen.

Hovedargumentet til departementet synes å være at det skal bli enklere for foreldre å spare, og hindre det som kan virke som tungvint og byråkratisk innblanding i et privat foreliggende. Hovedvekten av de som er under vergemål og har eiendeler til en verdi over 2G er imidlertid voksne, og for dem vil ikke dette sparehensynet gjøre seg særlig gjeldende. Det vises her til statistikken som er lagt til grunn i høringsnotatet. Jussformidlingen er skeptisk til en endring i beløpsgrensen på bakgrunn av et hensyn som bare gjør seg gjeldende for et mindretall av de som omfattes av regelen. Vi kan heller ikke se at særskilte virkninger endringen vil ha på voksne som er satt under vergemål, er vurdert av departementet.

Hensynet til å sikre en forsvarlig og trygg forvaltning taler for å bevare grensen slik den er i dag. Jussformidlingen har gjennom vårt arbeid noe erfaring med misbruk av midler under dagens beløpsgrense på 2G, og vi frykter at en heving av beløpsgrensen vil medføre flere og mer alvorlige tilfeller av misbruk. Da vi ikke kan se at de hensyn som ligger bak departementets forslag er tilstrekkelige til å grunngi den foreslåtte endringen, stiller vi oss negative til forslaget.

 

Høringssvar – Selgerens utbedringsrett etter avhendingslova – vi viser til høringsnotatet av 06.11.17, hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslagene og vurderingene i høringsnotatet om reglene for selgerens utbedringsrett etter avhendingslova § 4-10.

Jussformidlingen ønsker å benytte anledningen til å knytte noen bemerkninger til forslaget som fremmes, og vurderingene som ligger til grunn.

  1. Vedrørende spørsmålet om å fjerne selgerens utbedringsrett

I et tidligere forslag til Stortinget, bes det vurderes om utbedringsretten bør fjernes. Departementet synes å ville opprettholde utbedringsretten, med noen mindre presiseringer. Jussformidlingen støtter denne vurderingen.

I tilfeller hvor kjøper ønsker å benytte seg av prisavslag for å presse ned salgsprisen, heller enn et behov for utbedring, kan utbedringsretten fungere som et forhandlingsmiddel for selger. Jussformidlingens erfaring er at disse sakene kan stille selger uten eierskifteforsikring i en vanskelig situasjon, særlig hvis kjøper er representert av boligkjøperforsikring. Da kan utbedringsretten fungere som en sikkerhetsventil. Dette er imidlertid et tilfelle som trolig sjeldent kommer på spissen.

For det andre kan det være gunstig for en selger med byggfaglig bakgrunn å kunne utbedre feilen selv, fremfor å betale prisavslaget, og slik kun betale innkjøpspris. Likevel vil også dette sjeldent være tilfellet, og som det pekes på i høringsbrevet, vil selger selv sjelden ha et ønske om å benytte utbedringsretten. På den andre siden kan en selgers eierskifteforsikring ha interesse av utbedringsretten, og slik sett stille sterkere enn en kjøper uten forsikring, som må navigere i et forvirrende lovverk. Denne ulempen kan imidlertid avhjelpes av strenge rammer for praktiseringen av utbedringsretten, slik at utbedring i minst mulig grad påberopes som et taktisk grep. Her vises det til frister for utbedringen, og mulig erstatningsansvar overfor kjøper.

Videre mener Jussformidlingen at sammenheng i rettssystemet er et viktig moment for å beholde utbedringsretten, ettersom dette er lovens ordning i øvrig kontraktsrettslovgivning. Unntaket bør være hvis det empirisk kan vises til at retten får uheldig utfall i praksis, ved at den for eksempel utnyttes i adskillig større eller mindre grad enn de øvrige lovene. Her nevnes det at utbedringsretten står i en særstilling hva gjelder avhendingslova, ettersom denne gjerne medfører arbeid i kjøpers personlige bolig, noe som i seg selv kan være belastende.

  1. Vedrørende departementets forslag til endring av ordlyden i § 4-10

Departementet foreslår å innta følgende setning i avhendingslova § 4-10 fjerde ledd, som nytt tredje punktum: Krenking av seljarens rett etter fyrste ledd har ikkje verknad for eit krav frå kjøparen om skadebot, jf. likevel § 7-2 fyrste ledd.

Slik Jussformidlingen forstår det, kan krenking av selgerens utbedringsrett påvirke et eventuelt erstatningskrav i form av at man ikke får dekket eventuell forskjell mellom kjøpers utgifter og utgifter selger ville hatt. Dette er bakgrunnen for henvisningen til tapsbegrensningsplikten i § 7-2 første ledd, men departementets formulering kan likevel skape misforståelser. Jussformidlingen foreslår derfor følgende ordlyd: Krenking av seljarens rett etter fyrste ledd hindrar ikkje eit krav frå kjøparen om skadebot, sjå likevel § 7-2 fyrste ledd.

En slik ordlyd vil, etter Jussformidlingens syn, bedre få frem forholdet mellom utbedringsretten, prisavslag og erstatning i et allerede komplekst lovverk.

  1. Oppsummert

Jussformidlingen støtter departementets vurdering om å beholde utbedringsretten med det innhold den har i dag. Vi er også positive til en presisering av innvirkningen utbedringsretten har på henholdsvis prisavslag og erstatning. Her foreslår vi imidlertid en mindre språklig endring for å klargjøre bestemmelsens innhold.

Les mer

Seks nye høringssvar fra Jussformidlingen

Jussformidlingen ved Rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet seks høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene.

Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

I dag får enslige mindreårige asylsøkere, som er under 15 år når asylsøknaden fremmes, tilbud om opphold i et omsorgssenter. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i dag ansvarlig for tilbudet som er regulert i barnevernloven. I forslaget til ny lov vil tilbudet ikke lenger være en del av barnevernet, men tilbudet skal bygge på en barnefaglig og flyktningefaglig standard. Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak negativ til forslaget til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og mener forslaget bør forkastes.

Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Når det gjelder departementets forslag om å gi seg selv hjemmel til å gi generelle instrukser om bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven, stiller Jussformidlingen seg kritisk til dette. Vi ser ingen tungtveiende grunner til at departementet skal ha kompetanse til å gi generelle instrukser om skjønnsutøvelsen i saker om bruk av tvangsmidler etter utlendl. §§ 105 og 130.

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling

Gode, reelle muligheter til å si ifra om feil og mangler er et vesentlig trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur. Det er viktig at forholdene legges til rette for at arbeidstakere skal melde fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, slik at lovbrudd, korrupsjon og annen uakseptabel adferd blir avdekket og opphører. Departementet ønsker derfor å styrke varslervernet i arbeidsmiljøloven. Jussformidlingen deler departementets syn på at det er viktig at det legges til rette for at arbeidstakere skal kunne si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å risikere represalier fra arbeidsgiver. Vi stiller oss derfor positive til de endringsforslag departementet fremsetter.

Forslag om endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen

Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Barne- og likestillingsdepartementet, har foreslått flereendringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen. Jussformidlingen stiller seg negative til de foreslåtte endringene, da vi mener de vil bidra til økt fattigdom for en allerede vanskeligstilt gruppe.

Forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspengeordningen skal være en midlertidig trygdeytelse, som gis i en periode hvor det skal avklares om man kan komme tilbake i arbeid eller har behov for mer permanente trygdeytelser. Departementet har kommet med forslag til endringer i ordningen som hovedsakelig går på å korte ned den maksimale tiden, samt skjerpe vilkårene for unntak fra den maksimale tiden, større rom for arbeid mens man mottar AAP og forslag til en mildere reaksjons- og sanksjonsadgang. Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positiv til forslaget, men fremhever at det da er en forutsetning at Arbeids- og velferdsetaten både setter i gang arbeidsrettet oppfølging tidligere, og følger opp denne bedre. Ressursknapphet hos etaten skal ikke gå utover det enkelte medlem.

Forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien

Jussformidlingen har foreslått at forliksrådene må gjøres mer bevisst sitt ansvar for å avsi dom i enkle saker. Etter vårt syn skjer det for ofte at saker som skulle endt med frifinnelse, ender med forlik. Vi har også foreslått at kravet til at forliksrådets medlemmer behersker norsk godt både muntlig og skriftlig, skal lempes. Det er etter vårt syn tilstrekkelig at det kreves at man er særlig egnet til oppgaven. Vi har også foreslått at det skal stilles de samme krav til forkynnelse for forliksrådene som det gjøres for domstolene. Vedrørende foreslåtte endringer i domstolloven har vi påpekt at stillingen for de gratis rettshjelptiltakene er blitt usikker fordi det rettslige grunnlaget for vår drift er foreslått fjernet. Dette er kritikkverdig, og vi har bedt om at problemet belyses. Det er etter vårt syn ikke tilstrekkelig at det åpnes for at «enhver» kan yte rettshjelp. De gratis rettshjelptiltakene er i en særstilling som ikke godt nok blir ivaretatt i det nye forslaget.

Les mer

Fire nye høringsuttalelser fra Jussformidlingen

Jussformidlingen har utformet høringsuttalelser til fire nye lovendringer. Lovendringene angår barnebidrag, fordelingen av foreldrepenger ved samlivsbrudd, regulering av arbeidstid og økning av egenandel ved fri saksførsel. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene.

Endringer i fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Gjeldende rett gir den forelder som etter samlivsbrudd har eneomsorgen for et barn en ubetinget rett til å overta gjenværende del av foreldrepermisjon. Ettersom majoriteten av barn i aldersgruppen 0-3 år bor hos mor etter samlivsbrudd, er dagens realitet at mor kan overta fedrekvoten til seg uten at far blir hørt i saken. Jussformidlingen er enig i at det bør legges til rette for at far for muligheter til å ta ut foreldrepermisjon dersom far ønsker dette.

Endringer i rettshjelploven

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår blant annet å heve egenandelen ved fri sakførsel i behovsprøvde saker til åtte ganger gjeldende salærsats i alle saker. Per dags dato utgjør dette kr 7 960. Jussformidlingen stiller seg kritisk til dette da det for mange vil medføre et stort innhugg i en allerede anstrengt økonomi.

Endringer i barnebidrag

Jussformidlingen stiller seg positivt til at departementet ønsker å gjennomgå bidragsordningen for ungdom over 18 år, for å sikre at regelverket virker etter intensjonen og at ordningen ikke gir urimelige utslag for den bidragspliktige forelder. Likevel stiller vi oss kritiske til en rekke av forslagene.

Endringer i arbeidstidsregulering

I likhet med utvalget er Jussformidlingen enig i at det er ønskelig å gjøre arbeidsmiljølovens regler fleksible og tilpasningsdyktige til det endrede arbeidsmarkedet. Dette må likevel ikke gjøres på bekostning av arbeidstakerens vern. Vi mener noen av de foreslåtte endringene vil svekke arbeidstakerens vern. Videre stiller vi oss kritisk til at det skal være adgang til å avtale at arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00 ikke skal anses som nattarbeid.

Les mer

Nye høringsuttalelser er ute!

1. Endringer i passloven

Jussformidlingen har skrevet en høringsuttalelse i forbindelse med de foreslåtte endringene i passloven. Justis-og beredskapsdepartmentet foreslår å utvide adgangen til å frata eller nekte utstedelse av pass. Vi stiller oss kritiske til den foreslåtte endringen, og mener at høringsforslaget fokuserer for mye på det økte trusselbildet i samfunnet og for lite på rettsikkerheten til enkeltmenneske.

2. Endringer i introduksjonsloven

Justis- og beredeskapsdepartementet foreslår å innføre en
forsøkshjemmel i introduksjonsloven for nyankomne flyktninger.
Forslaget innebærer at den enkelte kommune skal gis adgang til å gjøre unntak fra introduksjonsloven som et ledd i å bedre integreringspolitikken. Jussformidlingen stiller seg positive til ønsket om å bedre integreringen av nyankomne flyktninger, men stiller seg ikke bak departementets forslag om å innføre en forsøkshjemmel.

3. Endringer i dagpengeforskriften

Helse og omsorgsdepartementet ønsker å utvide adgangen til å motta dagpenger ved siden av studiene. Jussformidlingen er svært positive til den foreslåtte endringen, men vi mener sett i lys av det pressede arbeidsmarkedet at adgangen bør utvides ytterligere.

4. Etablering av tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune

Kommunal og moderniseringsdepartementet har sendt ut et forslag på høring hvor det foreslås å opprette en tvisteløsningsmekanisme for rettslige tvister mellom stat og kommune. Forslaget ønsker å styrke det lokale selvstyret ved blant annet å begrense statlig klageinstans mulighet til å overprøve den kommunale skjønnsutøvelsen.

Les mer

Forslag om ny Lov om endring av juridisk kjønn

I fjor skrev Jussformidlingen en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartements forslag om ny Lov om endring av juridisk kjønn. Vårt høringssvar blir flere steder vist til i lovproposisjonen. Vi er svært glade for at vårt rettspolitiske arbeid har bidratt til dette lovforslaget. Er du interessert i å lese mer om lovforslaget, kan du lese proposisjonen i sin helhet ved å klikke på bildet eller følge linken nedenfor:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20152016/id2479716/

 

Lov om endring av juridisk kjønn

 

Jussformidlingens høringsuttalelse kan du lese i sin helhet ved å følge denne linken:

http://www.jussformidlingen.no/horingsuttalelse-forslag-til-lov-om-endring-av-juridisk-kjonn/

Les mer

Høringsuttalelse – Forslag til endring i universitetets og høyskoleloven

Vi viser til høringsnotat av 16.09.15 der det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven.

 

Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene i universitets- og høyskoleloven. Vi vil i det følgende komme med noen bemerkninger til høringsnotatet.

 

  1. Vitnemålsbank

Jussformidlingen stiller seg positive til opprettelsen av en nasjonal vitnemålsbank. Vi ser i likhet med Departementet et behov for å hindre forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter. Vitnemålsbanken vil etter vårt syn sørge for at mottakeren av vitnemålet vil kunne stole på at resultatene er korrekt gjengitt. I tillegg ser vi på vitnemålsbanken som en effektiv og sikker tjeneste, der resultater enkelt kan synliggjøres for arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som måtte ha bruk for dem.

Hva gjelder Departementets vurdering av behovet for å benytte fødselsnummer i databasen, er vi enige med konklusjon av at det foreligger et saklig behov for at fødselsnummer skal anvendes, jf. personopplysningsloven § 12.

Videre støtter vi Departementets forslag om at resultater fra vitnemål og karakterutskrifter bare skal kunne overføres til vitnemålsbanken i de tilfeller der den registrerte selv initierer det, og at vitnemålsbanken bare deler resultatene i den perioden den registrerte har bestemt at disse skal være tilgjengelig. En slik løsning sørger for at enkeltmennesket beholder kontrollen over personlig informasjon.

Vi ser imidlertid ikke at Departementet har vurdert om den registrerte selv kan bestemme hvem som kan få innsyn i den oppgitte perioden, eller om vedkommende vil bli varslet om hvilke utdanningsinstitusjoner eller arbeidsgivere som har hentet opp vedkommendes vitnemål. Videre kan vi ikke se at Departementet har redegjort for på hvilke vilkår utdanningsinstitusjoner vil få tilgang til informasjonen, herunder om de må ha et saklig behov for innsyn. Vi ber derfor Departementet se nøyere på disse problemstillingene, slik at muligheten for at databasen kan misbrukes begrenses i så stor grad som mulig.

 

  1. Klageordning for SIUs tildelingsvedtak

Jussformidlingen ser at programstyrene er satt sammen med en spesiell faglig kompetanse, og at Departementet derfor ikke i alle saker vil ha nødvendig sakkyndig kompetanse. Vi er derfor enige i at Departementet ikke kan foreta en overprøving av den faglige skjønnsmessige vurderingen som foretas ved tildelingsvedtak. Selv om søkerne vil kunne kreve at vedtakene prøves fullt ut hva gjelder brudd på saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven, rettsanvendelsesfeil, uriktig faktagrunnlag, myndighetsmisbruk i form av usaklig forskjellsbehandling, vektlegging av utenforliggende hensyn og grov urimelighet, er vi av den oppfatning av at det faglige skjønnet vil kunne være av betydning for disse vurderingene.

Vi stiller oss derfor spørrende til om en klageadgang der Departementet har en begrenset adgang til å overprøve programstyrenes skjønnsutøvelse vil føre til en forsvarlig klagebehandling av påklagede vedtak. Departementet legger selv stor vekt på at omfanget av klagesaker er lite. Vi mener imidlertid at omfanget av klagesaker ikke bør være avgjørende for kvaliteten på klageadgangen. Vi ber derfor Departementet se nærmere på muligheten for å legge klagebehandlingen til et av de eksisterende klageorganene, dersom dette kan føre til at den faglige skjønnsutøvelsen kan overprøves, og vedtakene således overprøves fullt ut.

 

  1. NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell.

Av høringsbrevet fremkommer det at Departementet ønsker å heve kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren ved å effektivisere NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell, og Jussformidlingen ser positivt på dette. Vi ønsker, i likhet med Departementet, at NOKUT kan gjennomføre mer målrettede tilsyn med kvaliteten i akkrediterte studier på alle nivåer. Dette blant annet ved å systematisk sammenligne utdanningskvalitet mellom ulike institusjoner. Videre ser vi behovet for at det i loven presiseres hva som ligger i selvakkrediteringsretten og NOKUTs tilsynsrolle knyttet til denne. Jussformidlingen mener endringen vil kunne føre til en bevisstgjøring hos utdanningsinstitusjonene, som igjen vil kunne føre til at flere studietilbud er i samsvar med gjeldende standarder og kriterier.

 

Les høringsnotatet på regjeringens sider her.

Les mer

Høringsuttalelse – Forslag til felles likestilling- og diskrimineringslov

Vi viser til høringsbrev datert 19.10.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.

 

Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet ønsker å samle de ulike diskrimineringsvernene i en lov. Videre er vi positive til ønsket om å tydeliggjøre de ulike diskrimineringsvernene, og vi anser det som viktig at det gjennom høringsforslaget settes fokus på diskriminering. I det følgende vil vi komme med enkelte bemerkninger til departementets høringsbrev der vi finner dette nødvendig.

 

  1. Lovens formål

Vi er enige med departementet i at formålet i loven bør være å fremme likestilling. Selv om dagens likestillingsproblematikk i særlig stor grad retter seg mot manglende likestilling hos kvinner, anser vi det som hensiktsmessig å ha en kjønnsnøytral formålsparagraf. Dersom formålsparagrafen i større grad skal fremheve likestilling av kvinner vil den kunne sende feil signal i relasjon til det som vi anser som målet, herunder full likestilling mellom begge kjønn.

Likestillingsproblematikken må, i likhet med samfunnet, anses for å være dynamisk og det er derfor viktig med en formålsparagraf som er fleksibel også for fremtiden. Vi anser det derfor som lite hensiktsmessig å adressere de særlige utfordringer per dags dato i formålsparagrafen.

 

Forarbeidene bør derimot gjenspeile bakgrunnen for utarbeidelsen av den nye loven, der problemer knyttet til diskriminering av kvinner i særlig grad bør fremheves. Videre etterlyser vi at departementet i større grad belyser hvilke konsekvenser det kan medføre å ha et kjønnsnøytralt formål, dersom det blir utfallet.

 

  1. Lovens saklige virkeområde

Jussformidlingen har forståelse for at det av praktiske hensyn ikke er like lett å håndheve vern mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold som i arbeidsliv og det offentlige rom i en ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Imidlertid er vi av den oppfatning at det vil sende feil signaler å utelate dette området i en ny felles likestillings – og diskrimineringslov. En lov angir ikke bare hva som kan håndheves, men har også en holdningsskapende og symboleffekt i seg selv. Disse elementene må ikke undervurderes. Vi anser det derfor som viktig å beholde diskrimineringsvernet for familieliv og andre rent personlige forhold i den nye felles likestillings- og diskrimineringsloven.

 

  1. Diskrimineringsgrunnlag

Vi er i likhet med departementet av den oppfatning at det er viktig å holde de ulike diskrimineringsgrunnlagene separate, selv om de samles i én og samme lov. Vi tror dette er med på å tydeliggjøre budskapet for hvert enkelt diskrimineringsvern.

 

  1. Diskrimineringsforbud

I likhet med departementet mener vi at diskrimineringsbegrepet bør forbeholdes de ulovlige formene for forskjellsbehandling. Likevel anser vi det som et viktig poeng at det må være nok at forskjellsbehandlingen muliggjør negative konsekvenser for at den skal anses som diskriminerende. Vi er av den oppfatning at ordlyden lett kan oppleves for streng dersom det må påvises faktiske negative konsekvenser for at forskjellsbehandlingen skal anses som diskriminerende.

 

  1. Lovlig forskjellsbehandling  

Vi er positive til at loven nå skal tydeliggjøre det særlig sterke vernet mot diskriminering i arbeidslivet og ved graviditetsdiskriminering. Videre er vi enige med departementet i at det bør oppstilles en særlig snever unntaksbestemmelse for forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon. Likevel stiller vi oss spørrende til om det er noe behov for unntaksregler på dette området. I alle tilfeller etterlyser vi en nærmere redgjørelse for om og hvorfor det er behov for slike unntaksregler, og om unntaksregler i for stor grad blir og kan bli brukt som et skjul for faktisk diskriminering.

  1. Sanksjoner

På bakgrunn av våre erfaringer med diskrimineringssaker er vi av den oppfatning at det er et stort behov for å ilegge et offentlig organ myndighet til å sanksjonere diskriminering der dette blir påvist. For at det skal være praktisk gjennomførbart ser vi det som hensiktsmessig å starte med å gi myndighet til sanksjonering ved diskriminering i arbeidslivet. Et naturlig valg ville her være likestillings- og diskrimineringsombudet, som allerede behandler klager vedrørende diskriminering på de fleste grunnlag. Regelendringene den nye loven medfører og formålet med disse er gode, men vi frykter at det ikke alene er tilstrekkelig til å utgjøre en betydelig forskjell i kampen mot diskriminering. Det er behov for ris bak speilet, som forhåpentligvis vil virke både preventivt og korrigerende for den eller de som blir ilagt en slik sanksjon.

 

  1. Positiv særbehandling

I kapittel 7.3 foreslår departementet å videreføre adgangen til positiv særbehandling, og at denne adgangen skal gjelde for alle diskrimineringsgrunnlagene. Adgangen til positiv særbehandling skal videre gjelde likt for både kvinner og menn. Jussformidlingen stiller seg positive til dette.

 

For å unngå at adgangen til å særbehandle menn skal svekke kvinners diskrimineringsvern, er Jussformidlingen imidlertid av den oppfatning at uttalelser i forarbeidene må presisere at loven særskilt tar sikte på å bedre kvinners stilling, idet det er kvinner som per i dag er mest utsatt for diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet skriver i sin høringsuttalelse at en slik presisering bør fremgå av lovens formålsparagraf. Jussformidlingen stiller seg skeptiske til dette, og mener dette heller bør fremgå av lovens forarbeider, se punkt 1. Lovens overordnede formål bør være like rettigheter og likt vern for kvinner og menn.

 

Jussformidlingen stiller seg imidlertid positive til ombudets forslag om å gi bestemmelsen om positiv særbehandling et tillegg som uttrykker at slik særbehandling ved ansettelser og forfremmelser, kun kan skje der kandidatene er likt eller tilnærmet likt kvalifisert. Dette er nødvendig for å unngå at bestemmelsen blir en ren kvoteringsregel. En bestemmelse som potensielt kan fremkalle tvil ved kvinners kompetanse ved ansettelser eller forfremmelser er etter vårt syn ikke ønskelig, og heller ikke i tråd med lovens mål om et styrket diskrimineringsvern for kvinner.

 

  1. Universell utforming og individuell tilrettelegging

Jussformidlingen mener at det er viktig å videreføre reglene om universell og individuell tilrettelegging særlig knyttet til diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse. Vi er derfor enige i departementets forslag om å utforme en egen bestemmelse for å tydeliggjøre at retten til individuell tilrettelegging også gjelder for gravide elever, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere. Tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at én av fem har opplevd at de ikke får forlenget midlertidig stilling som følge av at de har blitt gravide eller planlegger å ta ut foreldrepermisjon.[1]

 

Jussformidlingen ser på tallene med bekymring, og er derfor av den oppfatning at en bestemmelse som spesifikt adresserer tilrettelegging for gravide vil kunne bidra til å avhjelpe et behov for å bedre kvinners stilling.

 

  1. Aktivt likestillingsarbeid
    9.1 Arbeidsgivers aktivitetsplikt

I høringsnotatet viser departementet til at de ønsker å videreføre arbeidsgivers aktivitetsplikt, men kun for offentlige arbeidsgivere og for private som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Etter Jussformidlingens syn utgjør en slik avgrensning en betydelig svekkelse av diskrimineringsvernet. Vi kan vanskelig se at arbeidstakere i mindre, private bedrifter ikke skal nyte det samme vernet som arbeidstakere i det offentlige og i større bedrifter. Vi etterspør derfor en nærmere vurdering av konsekvensene av de foreslåtte avgrensninger.

 

9.2 Arbeidsgivers redegjørelsesplikt

Departementet foreslår i kapittel 9.1 at arbeidsgivers redegjørelsesplikt ikke videreføres. Slik Likestillings- og diskrimineringsombudet påpeker, er imidlertid redegjørelsesplikten den eneste delen av aktivt arbeid som håndheves i dag. At arbeidsgiver er forpliktet til å redegjøre for tilstanden av kjønnslikestilling, og å redegjøre for målrettede tiltak, er en viktig del av arbeidet mot en likestillingstilstand. Dagens praksis har allerede lagt et solid grunnlag for videre praktisering av denne plikten. Forslaget om at denne plikten skal opphøre vil derfor medføre et tilbakesteg, og Jussformidlingen stiller seg derfor negative til et slikt forslag. Dersom plikten ikke videreføres, ber vi departementet grundig gjøre rede for hvilke tiltak som skal kompensere for den betydning redegjørelsesplikten har i dag.

 

  1. Særlige regler i arbeidsforhold
    10. 1 Innhenting av opplysninger ved ansettelse

Jussformidlingen stiller seg positive til departementets forslag om at bestemmelsen om innhenting av opplysninger ved ansettelse utvides til å omfatte alle diskrimineringsgrunnlag.

 

10.2. Likelønn

Jussformidlingen stiller seg positive til departementets forsalg om å videreføre bestemmelsen om likelønn når det gjelder diskriminering på bakgrunn av kjønn. Bestemmelsen er etter Jussformidlingens syn sentral i arbeidet for å oppnå lovens formål om likt vern og like rettigheter for kvinner og menn.

 

Jussformidlingen ønsker for ordens skyld å presisere at vi anser det som helt essensielt i et likestilt samfunn at en skal få lik lønn for likt arbeid på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Vi er imidlertid enig i at likelønnsbestemmelsen bør gjelde for diskrimineringsgrunnlaget kjønn. Diskriminering på andre grunnlag vil omfattes av det generelle diskrimineringsforbudet.

 

  1. Oppsummert

Samlet sett stiller Jussformidlingen seg positive til forslaget om en felles likestillings- og diskrimineringslov. Dette vil bidra til å skape et likt vern og like rettigheter for de ulike diskrimineringsgrunnlagene på tvers av samfunnsområdene. Vi er imidlertid opptatt av at vernet ved en slik sammenslåing ikke skal svekkes, og ber derfor departementet om en nærmere gjennomgang av de ovennevnte punkt.

[1] http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/nyheiter/nyheiter-2015/gravide-diskrimineres/

 

Les høringsnotatet på regjeringens sider her.

Les mer

Neste side »
13.09.2018
Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet et høringssvar til nye lovforslag. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse forslagene. Høring om varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet - varslingsutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Forslagene er begrunnet i utvalgets mål om ...
08.08.2018
Høringsuttalelsen gjelder lovgivers forslag til endring i utlendingsloven § 27 b om karantene ved utnyttelse av au pair-ordningen. Du kan lese høringsuttalelsen her
01.05.2018
Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet to høringssvar til nye lovendringer. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene.   Høring om forslag til endringer i rettsgebyrloven -  forslag om endringer i rettsgebyrloven ved innføring av nytt gebyr for skifteattest, uskifteattest og fullmakt. Jussformidlingen anerkjenner at utgiftene ikke er store. Vi ...
31.01.2018
Jussformidlingen ved rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet fire høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene.   Høring om endringer i arbeidsmiljøloven - høring om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og ...
07.11.2016
Jussformidlingen ved Rettspolitisk utvalg har den siste tiden utformet seks høringssvar til nye lovendringer og forslag til nye lover. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene og lovforslagene. Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere I dag får enslige mindreårige asylsøkere, som er under 15 år når ...
14.09.2016
Jussformidlingen har utformet høringsuttalelser til fire nye lovendringer. Lovendringene angår barnebidrag, fordelingen av foreldrepenger ved samlivsbrudd, regulering av arbeidstid og økning av egenandel ved fri saksførsel. I det følgende kan du lese mer om Jussformidlingens syn på disse lovendringene. Endringer i fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Gjeldende rett gir den forelder som etter samlivsbrudd har ...
24.05.2016
1. Endringer i passloven Jussformidlingen har skrevet en høringsuttalelse i forbindelse med de foreslåtte endringene i passloven. Justis-og beredskapsdepartmentet foreslår å utvide adgangen til å frata eller nekte utstedelse av pass. Vi stiller oss kritiske til den foreslåtte endringen, og mener at høringsforslaget fokuserer for mye på det økte trusselbildet i samfunnet og for lite ...
14.04.2016
I fjor skrev Jussformidlingen en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartements forslag om ny Lov om endring av juridisk kjønn. Vårt høringssvar blir flere steder vist til i lovproposisjonen. Vi er svært glade for at vårt rettspolitiske arbeid har bidratt til dette lovforslaget. Er du interessert i å lese mer om lovforslaget, kan du lese proposisjonen ...
25.01.2016
Vi viser til høringsnotat av 16.09.15 der det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven.   Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positive til de foreslåtte endringene i universitets- og høyskoleloven. Vi vil i det følgende komme med noen bemerkninger til høringsnotatet.   Vitnemålsbank Jussformidlingen stiller seg positive til opprettelsen ...
25.01.2016
Vi viser til høringsbrev datert 19.10.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.   Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet ønsker å samle de ulike diskrimineringsvernene i en lov. Videre er vi positive til ønsket om å tydeliggjøre de ulike diskrimineringsvernene, og vi anser det som viktig at ...
22.01.2016
Det vises til høringsbrev av 01.10.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, herunder styrket pårørendestøtte. Vi vil i det følgende knytte bemerkninger til den rettslige delen av forslaget. Generelt om forslaget Jussformidlingen stiller seg positive til utvalgets ønske om å gjennomføre lovendringer som skal bidra til større ...
25.11.2015
Det vises til høringsbrev datert 24.07.15, hvor det bes om høringsinstansens syn på forslag til endring av folketrygdloven § 11-6. Jussformidlingen stiller seg positive til forslaget om lovendring for å tydeliggjøre trygderettens overprøvingskompetanse av Arbeids- og velferdsetatens vurderinger. Vi er av den oppfatning at det er behov for en tydeliggjøring av Trygderettens kompetanse til å ...
25.11.2015
Vi viser til høringsbrev datert 15.09.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til revisjon av forskrift om Husleietvistutvalget. Jussformidlingen stiller seg i hovedsak positive til Departementets forslag om revisjon av forskriften om Husleietvistutvalget (HTU). Vi vil i det følgende komme med enkelte bemerkninger til punktene i høringsbrevet der vi finner det nødvendig. Punkt ...
25.11.2015
Vi viser til høringsbrev datert 21.08.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på forslag til ny lov om forbrukerutvalget med forskrifter. Jussformidlingen stiller seg i all hovedsak positive til de endringer som departementet foreslår, med unntak av forslaget om ett års klagefrist for å bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget. I det videre ønsker vi å ...
25.11.2015
Vi viser til høringsbrev datert 29.07.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på en innstramming i retten til barnetrygd under utenlandsopphold. Jussformidlingen er positive til at det med endringsforslaget søkes å innføre tiltak som vil kunne fremme integrering og tilstedeværelse i skolen. Vi stiller oss imidlertid spørrende til det faktiske grunnlaget bak forslaget til lovendring. ...
25.11.2015
Vi viser til høringsnotat av 25.06.15 der det bes om høringsinstansenes syn på forslaget til ny lov om endring av juridisk kjønn. Jussformidlingen stiller seg svært positive til Departementets ønske om å bedre livskvaliteten til personer med kjønnsinkongurens ved å fjerne dagens krav til sterilisering og medisinsk behandling for å få rett til å endre ...
08.09.2015

Vi viser til høringsbrev datert 03.07.15 hvor det bes om høringsinstansenes syn på de foreslåtte endringer i utlendingsloven av 15.mai 2008 nr.35.