Vi viser til høringsbrev datert 29.07.15, hvor det bes om høringsinstansenes syn på en innstramming i retten til barnetrygd under utenlandsopphold.
Jussformidlingen er positive til at det med endringsforslaget søkes å innføre tiltak som vil kunne fremme integrering og tilstedeværelse i skolen.
Vi stiller oss imidlertid spørrende til det faktiske grunnlaget bak forslaget til lovendring. Av høringsnotatet fremgår det at det ikke finnes statistikk over hvor mange barn som går glipp av norsk skolegang over lengre tid som følge av utenlandsopphold. Det fremgår videre at utenlandsopphold kan være positivt, men for enkelte negativt, likevel slik at «det synes ikke å være en stor gruppe av barn dette gjelder». Det påpekes også at skolefravær kan ha andre årsaker enn utenlandsopphold, og at det ikke er mulig å si med sikkerhet hvordan den foreslåtte innstrammingen vil påvirke omfanget av barns skolefravær.
Bosattvilkåret ble i 2007 strammet inn fra tolv til seks måneder. Effekten av denne innstrammingen er ikke kommentert i høringsforslaget, noe som gjør at Jussformidlingen stiller oss tvilende til hvorvidt den ønskede effekten faktisk vil oppnås med en slik innstramning.
Regelendringen synes dermed i stor grad å bygge på antagelser, og Jussformidlingen frykter at en utilstrekkelig fundert regelendring vil kunne slå urimelig hardt ut for familier som har gode grunner for at barnet en tid oppholder seg i utlandet.
Videre vil vi påpeke at hensikten med forslaget angivelig primært er å senke skolefravær, men disse reglene vil også ramme familier der barna har lovlig skolefravær. Dette kommenteres i høringsnotatet med at det er rimelig at barnetrygden ikke opprettholdes under langvarige utenlandsopphold, uavhengig av om oppholdet medfører skolefravær eller ikke. Dette kan være et forsvarlig synspunkt, men den korte avfeiingen av dette i høringsnotatet gjør at vi spør oss om det å unngå at familier med tilknytning til utlandet i det hele tatt sender sine barn på utenlandsopphold av en viss varighet, er den reelle bakgrunnen for forslaget. I så fall bør dette problematiseres i og fremgå av den aktuelle endringslovens forarbeider. Dette særlig i lys av at utenlandsopphold ifølge høringsnotatet for mange er personlig utviklende og kan gi en sterkere identitetsfølelse for minoritetsungdom. Vi etterspør derfor en klarere begrunnelse for rimeligheten av regelen overfor barn med lovlig skolefravær.
Jussformidlingen er på denne bakgrunn av den oppfatning at en eventuell endring i barnetrygdloven må utredes og begrunnes ytterligere dersom endringen forsvarlig skal kunne gjennomføres.