Av: Tonje Skeie Hjelle
Jens er 18 år gammel og har nettopp gått ferdig videregående skole. Han har fått plass på drømmestudiet, og han har skrevet under på en husleiekontrakt til en fin leilighet i sentrum. Der skal han skal bo med barndomskjæresten Ida. Sammen går de på IKEA og kjøper møbler til leiligheten. Hvem som betaler for hva er ikke så nøye, de skal jo være sammen resten av livet.
Så skjer det utenkelige. Ida finner seg en ny type, og forlater Jens. Hun tar med seg alle møblene, da Jens ikke har noe bevis for hva han har betalt for. Som om ikke det var ille nok, nekter utleier å betale tilbake depositumet til Jens etter han sa opp leieavtalen. Utleier mener at leiligheten har blitt påført store skader under leieforholdet, og at depositumsbeløpet som står på utleiers private konto må brukes til å dekke reparasjonen av skadene. Jens er i en skikkelig knipe. Dette lærte han da ingenting om på videregående?
Unge, og til dels uvitende, slippes neste generasjon ut av mor og fars trygge og skjermede favn, mens pengegriske utleiere står klar til å ta dem imot med åpne armer. Verktøyene unge har med seg fra skolen er blant annet kunnskapen om diktanalyse, verbbøyning i pluskvamperfektum og evnen til å løpe 3000-meteren på under 15 minutter. De aller fleste har derimot ikke peiling på hva en samboerkontrakt er, at et depositum skal settes på en egen depositumskonto, eller at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale.
Dagens ungdom mangler kunnskap om helt dagligdagse, praktiske juridiske problemstillinger, noe som spesielt gjør seg gjeldende når de flytter hjemmefra etter videregående. Mange konflikter kunne trolig vært unngått om det ble gitt noen timers generell opplæring i de mest vanlige rettslige problemstillinger man kan møte på som ung voksen. Opplæring vil kunne spare samfunnet og individet for mye frustrasjon, tid og ressurser.
Opplæringsloven sier at målet med opplæringen i skolen er å åpne dører mot verden og fremtiden. Elevene skal utvikle kunnskap, dugelighet og holdninger for å kunne mestre livene sine, og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Det er ingen tvil om at fremtiden for de aller fleste innebærer blant annet samboerskap, husleieforhold og arbeidsforhold. For å oppfylle målene i opplæringsloven om kunnskap og mestring, burde undervisning innenfor praktisk juss helt klart være et obligatorisk punkt i opplæringsplanen.
I dagens opplæringsplan for videregående skole er opplæring i personlig økonomi inntatt i både samfunnsfag og matematikk. Hvorfor er ikke situasjonen den samme for opplæring i praktiske juridiske problemstillinger? Det er de samme hensynene som gjør seg gjeldende for begge områdene. Samfunnet er tjent med at unge mennesker settes i stand til å håndtere sin økonomi og juridiske stilling på en ryddig måte.
Hadde Jens fått den opplæringen han trenger, ville han trolig ha visst at det hadde vært lurt å opprette en samboeravtale med Ida da de flyttet sammen. Han ville også visst at depositum alltid skal settes på en særskilt depositumskonto, ikke på utleiers private konto. Jussformidlingen er av den oppfatning at noen må ta ansvar, og sørge for at fremtidens generasjoner er best mulig rustet til å møte de juridiske utfordringer livet har å by på. Det er virkelig ikke bare advokater som bør sitte inne med denne hverdagsessensielle kunnskapen.