Jussformidlingen har erfaring med ulike problemstillinger knyttet til vergemål. Uavhengig av om vergemålet er frivillig eller ikke, er det et stort inngrep i en persons selvbestemmelsesrett. I forbindelse med oppdraget kan en verge få innsyn i informasjon som den vergetrengende ellers aldri ville ønske å dele med andre, enten det gjelder økonomiske eller personlige forhold. Tillit til at taushetsplikten er reell, også der det oppstår en rettslig tvist, er en viktig forutsetning for å begrense belastningen så mye som mulig og legge til rette for et fortrolig forhold. Det er derfor viktig å presisere i prosesslovene at forbudet mot bevisføring om opplysninger som er underlagt taushetsplikt også gjelder for verger, slik at det ikke lenger er noen tvil. Vi er enig i at hensynet til den enkeltes integritet må veie tyngre enn hensynet til sakens opplysning.

Jussformidlingen stiller seg positive til samtlige av departementets endringsforslag.

Nye tvisteloven § 22-3 a og nye straffeprosessloven § 118 b

Jussformidlingen har erfaring med ulike problemstillinger knyttet til vergemål. Uavhengig av om vergemålet er frivillig eller ikke, er det et stort inngrep i en persons selvbestemmelsesrett. I forbindelse med oppdraget kan en verge få innsyn i informasjon som den vergetrengende ellers aldri ville ønske å dele med andre, enten det gjelder økonomiske eller personlige forhold. Tillit til at taushetsplikten er reell, også der det oppstår en rettslig tvist, er en viktig forutsetning for å begrense belastningen så mye som mulig og legge til rette for et fortrolig forhold.

Det er derfor viktig å presisere i prosesslovene at forbudet mot bevisføring om opplysninger som er underlagt taushetsplikt også gjelder for verger, slik at det ikke lenger er noen tvil. Vi er enig i at hensynet til den enkeltes integritet må veie tyngre enn hensynet til sakens opplysning.

Som departementet påpeker, oppstår det en vanskelig problemstilling der bevisene vil føre til en dom i den vergetrengendes favør, men vedkommende oppfatter bevisene som farlig eller ødeleggende.  Jussformidlingen er likevel enig i at rettens adgang til å beslutte, i en kjennelse, at bevisene kan føres til tross for manglende samtykke, begrenses til de tilfellene den vergetrengende ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Oppsummert er vi av den oppfatning at nye tvisteloven § 22-3 a og nye straffeprosessloven § 118 b er begrunnet i en god avveining mellom selvbestemmelsesrett og risikoen for rettstap.

Endringene i vergemålsloven § 65 og § 46 annet ledd

Slik ordlyden i § 65 og § 46 annet ledd er formulert i dag, kan en verge informere hvem som helst om at den vergetrengende er underlagt vergemål, uavhengig av om tredjepersonen har behov for denne informasjonen. At en slik opplysning kommer ut, kan være minst like belastende for en vergetrengende som de opplysningene som allerede er underlagt taushetsplikten. En tredjeperson kan utlede at den vergetrengendes helse eller evne til å ta vare på seg selv er betydelig svekket. Dagens ordlyd kan derfor medføre et unødvendig inngrep.

Jussformidlingen er derfor enig med departementet i at ordlyden bør omfatte en begrensning, slik at vergen eller vergemålsmyndigheten kun kan opplyse om vergemålet der det er nødvendig av hensyn til personen selv eller for å sikre at vergen gjør en god jobb.

Vi har gleden av å gratulere følgende ti personer med jobb som saksbehandlere i Jussformidlingen fra og med mars 2017:

Synnøve Wik Bårdsen

Camilla Dale

Ingeline Holsen

Patrick Lombule

Hermon Melles

Marthe Archer Røraas

Maria Schilvold

Henriette Steien

Håkon Steimler

Jakob Ulmo

Vi ser frem til å få dere med på vårt fantastiske lag med engasjerte og dyktige saksbehandlere. Neste mulighet for å søke jobb som saksbehandler i Jussformidlingen blir våren 2017, med oppstart i august 2017. Dette er særlig aktuelt for alle som nå går på tredje eller fjerde studieår.

Få ting har engasjert mer enn fraværsgrensen det siste halvåret. Helt siden kunnskapsministeren lanserte ideen i fjor, har barn i alle aldre ytret sine meninger i kampen om å få ned fraværet i den videregående skolen (VGS). Fraværsgrena går i korte trekk ut på at elever i VGS risikerer å ikke få karakter i fag der de har mer enn ti prosent udokumentert fravær. Hensikten med reglen er å minske frafallet i skolen, og å komme skulking og lat ungdom til livs.

En redningsbøye?

I visse tilfeller kan en elev med mer enn ti prosent udokumentert fravær likevel få sin karakter. Av forskrift til opplæringsloven § 3-3, der fraværsgrensa har sin hjemmel, følger det nemlig at «ein elev som har inntil 15 prosent udokumentert fråvær i eit fag, også [kan] få vurdering med karakter» dersom det vil være «klart urimelig» at fraværsgrensa på ti prosent skal gjelde. Vurderingen av om et tilfelle er «klart urimelig» ligger til rektor på den enkelte skole.

Hva ligger så i at et tilfelle er «klart urimelig»? Bestemmelsens ordlyd tilsier for det første at terskelen for anvendelse skal være høy. Utdanningsdirektoratet beskriver regelen som en «snever unntaksbestemmelse», ment å ivareta elever som befinner seg i en «vanskelig livssituasjon».

Det er altså tale om en redningsbøye for ungdom som møter andre utfordringer i hverdagen enn de fleste av sine medelever. I utgangspunktet et edelt formål – men håndhevelsen kan by på problemer.

Partipolitisk uenighet

Beslutningen om at en elev ikke skal få karakter i et fag, er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Da følger det av det alminnelige likhetsprinsippet at like tilfeller skal behandles likt, med mindre det finnes en saklig grunn til forskjellsbehandling. Prinsippet kan vise seg vanskelig å håndheve. Det er nemlig klare demografiske forskjeller i hvem som stemmer for og mot en fraværsgrense.

En undersøkelse gjennomført av InFact for VG, viser flere slike grupperinger. I den partipolitiske tilhørigheten er oppslutningen for fraværsgrensen – ikke overraskende – størst blant partiene langs høyresiden, mens hele 63 % av SVs velgere er negative til grensen.

Videre er det store forskjeller hva gjelder alder – yngre personer er generelt mer skeptiske enn eldre. Det er også tydelige regionale forskjeller. Østlendinger er mest positive, mens folk i Nord- og Midt-Norge viser størst skepsis. Kanskje ikke så rart, sett i lys av den allerede nevnte partipolitiske tilhørighet.

Regionale forskjeller

Nettopp disse demografiske ulikhetene i synet på fraværsgrensa kan gjøre likebehandling av femtenprosentregelen vanskelig. Det er ikke utenkelig at en rektor i en mindre kommune nord i landet, der den generelle oppfatningen er at fraværsgrensa ikke hører hjemme i norsk skole, vil praktisere unntaksregelen med en myk hånd. Og motsatt – den eldre, konservative rektoren på Oslos vestkant vil kanskje være svært tilbakeholden med å forbarme seg over en elev som har krysset over på feil side av den tynne røde linje som er tiprosentregelen. For selvsagt er synet på fraværsgrensa delt også blant rektorene i VGS.

Da kan en stille følgende spørsmål – er ikke udokumentert fravær i sør like udokumentert i nord? Skal Ola i Hammerfest ha lettere for å få karakter når han flyter mellom ti og femten prosent udokumentert fravær, enn det Amira fra Bærum skal ha? For i begge tilfeller er jo det udokumenterte fraværet nettopp det – udokumentert.

Trynefaktorgrensa

Ser man problemstillingen på et mer lokalt nivå, står man overfor den utfordring det er at en avgjørelse ene og alene basert på rektors skjønn åpner for forskjellsbehandling også innad på den enkelte skole.

Kravet legger opp til en rimelighetsvurdering som i stor grad vil måtte bero på rektors magefølelse. Da er det også fare for at rektor – bevisst eller ubevisst – vil kunne favorisere enkeltelever. Selv om det selvsagt må flettes inn et saklighetskrav i vurderingen, er det ikke til å komme unna at også den velkjente trynefaktoren vil kunne være av betydning.

Her er det også verdt å nevne den utfordring det kan være å se forbi elevens fravær og til de faktiske bakenforliggende faktorer som har utløst fraværet, noe som kan være vanskelig for enhver rektor.

Må bli tydeligere

Jussformidlingen har stor tiltro til at det skjønn rektorer i VGS vil måtte utvise ved praktisering av unntaksbestemmelsen er legitimt og i beste mening. Jussformidlingen mener likevel det er problematisk at lovgiver har lagt opp til en regel der faren for forsømmelse av likebehandlingsprinsippet er så stor som med femtenprosentregelen. Norske elever har behov for en tydeliggjøring av regelverket.

Dette innlegget er ikke ment som en uthenging av hverken fraværsgrensa eller rektorer i den videregående skole. Intensjonen bak fraværsgrensa er nobel, men slik lovverket er formulert i dag, er det uunngåelig at en viss uønsket forskjellsbehandling vil oppstå.

Rettshjelp er ikke bare en viktig rettssikkerhetsgaranti, men et helt sentralt velferdsgode. Dette var bakgrunnen for at 14 organisasjoner med til sammen 390.000 medlemmer i fjor sommer samlet oss om en felles erklæring: Rettshjelpsordningen må styrkes!

Flere av de 14 organisasjonene yter selv gratis rettshjelp til publikum. En undersøkelse gjennomført høsten 2015 viser at disse organisasjonene gir gratis rettshjelp til om lag 24.000 personer i året.

Da Stortinget i 1980 vedtok rettshjelploven, var intensjonen at dette skulle være «en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.». Siden den gang har rettshjelpsordningen gradvis blitt strammet inn og svekket. Denne usosiale utviklingen fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2017. Politikerne tillater at økonomiske ressurser får stadig større betydning for den enkeltes evne til å ivareta sine rettigheter, også på områder med stor personlig og velferdsmessig betydning.

Dette er noen av sakene hvor våre organisasjoner har gitt gratis rettshjelp de siste årene – som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen:

• To utenlandske arbeidstakere med dårlige norskkunnskaper fikk ikke utbetalt feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgiver forsøkte å overtale de to klientene til å oppgi feriepengekravet fordi selskapets økonomi var dårlig. Med Jussbuss i ryggen lyktes arbeidstakerne med å få utbetalt feriepengene de hadde rett på.

• UNE anså en statsløs kurders forklaring å være motstridende. Etter at NOAS hadde brukt mye tid på å klargjøre et komplisert faktum for utlendingsmyndighetene, gjennomføre flere møter med tolk og utføre grundige undersøkelser av landinformasjon, fikk personen beskyttelse i Norge.

• En arbeidstaker hadde jobbet for samme arbeidsgiver over flere år, og fått utbetalt langt lavere lønn enn vedkommende hadde krav på. Kravet mot arbeidsgiver var i hundretusenkronersklasse. Etter bistand fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble arbeidsgiver begjært konkurs på vegne av arbeidstakeren.

• NAV nektet en uføretrygdet kvinne med forsørgeransvar for fem barn veiledning til utfylling av søknad på Startlån fra Husbanken. NAV opplyste også kvinnen om at hun ikke ville kunne motta Startlån, da hun var uføretrygdet. FFO orienterte kvinnen om plikten NAV har til å hjelpe henne, og oppklarte også at Husbankens Startlån nettopp har uføretrygdede som målgruppe.

• En kvinne fikk avslag på søknad om feriepenger fordi NAV hadde lagt til grunn en feilaktig forståelse av regelverket for behandling av saken. Jussformidlingen i Bergen utformet klage der den feilaktige forståelsen ble påpekt. Klagen ble tatt til følge.

• En person med store gjeldsproblemer ble nektet forhandlingsmøte med sin største kreditor. Gatejuristen hjalp vedkommende til få avholdt et slikt møte, og kreditor gikk med på å halvere kravet. En annen kreditor gikk med på å slette gjelden helt.

• En kvinne kontaktet Advokatforeningens Advokatvakt-tilbud, og lurte på om huseiers håndtering av en konkret sak var lovlig. Advokaten kunne raskt avklare at huseiers fremgangsmåte var i strid med regelverket, og at kvinnen hadde retten på sin side.

• En kvinne som var utsatt for familievold over flere år, fikk likevel ikke oppnevnt bistandsadvokat. Hun oppsøkte JURK, og med JURKs hjelp fikk hun tilkjent kr. 500.000,- i voldsoffererstatning.

• En mann søkte om å få AAP for en ny perioden, men fikk avslag. Grunnet nye medisinske opplysninger og diagnose søkte han så AAP på nytt. Dette ble innvilget, men NAV Klage mente de nye opplysningene ikke var av betydning. Innvilgelsen ble derfor kjent ugyldig. Personskadeforbundet LTN bisto i klageprosessene, som endte det med full omgjøring i trygderetten.

Dette er et utvalg eksempler på situasjoner som daglig oppstår i Norge, som har stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte – men som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen.

«Vi er svært bekymret for de økte utgiftene til rettshjelp og straffesaker» uttalte statssekretær Ove Vanebo da det 7. juni i år ble fremlagt en rapport som viser et sterkt økende saksantall på flere viktige områder som enten rettshjelpsregelverket eller regelverket ved straffesaker dekker. Vi som ser hva rettshjelp betyr for enkeltmenneskers mestring av eget liv, trygghet for egne verdier og sikring av egen velferd, synes det er uforståelig at politikerne ikke i større grad ser verdien av å bruke penger på et slikt rettsstatlig sikkerhetsnett.

Å gi rettshjelp er å søke likhet for loven. Kun da vil rettsstaten kunne fylle sin rolle som en motvekt til de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Regjeringen bør derfor være stolte over hver krone som brukes til å gi rettshjelp til samfunnets svakeste.

Vår felles oppfordring til statsråd Anundsen, regjeringen og Stortinget er: Søk likhet for loven. Styrk rettshjelpsordningen. Utvid den til å omfatte flere saksområder. Innfør mer rettferdige egenandeler. Øk inntektsgrensene. Skryt og være stolte av de pengene dere bevilger til fri rettshjelp, slik dere skryter av andre viktige velferdsordninger. Gjør dere det, lover vi å skryte av dere!

Eirin Wilhelmsen, daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Petter Raaness, daglig leder i Jushjelpa i Midt-Norge

Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen

Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Jussbuss

Hilde Valberg, landstyreleder i Personskadeforbundet LTN

Joon-Petter Rudberg, daglig leder i Jussformidlingen

John Berg-Jensen, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Marit Lomundal Sæther, styreleder i Rettspolitisk forening

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen

Sara Eline Grønvold, daglig leder i JURK

Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne

Jon Wessel-Aas, styreleder i ICJ-Norge

Hjertelig velkommen til Irina Amiand, som etter det vi vet blir vår første kvinnelige leder! Hun har lang fartstid i Jussformidlingen, både som saksbehandler, leder av Markedsgruppen og som kontormedarbeider. Irina blir et solid tilskudd til organisasjonen, både sosialt og faglig. Vi er glade for å ha med oss Irina på laget og ønsker henne lykke til i ny jobb hos oss!

Brenner du for rettshjelp? Kunne du tenke deg et avbrekk fra studiene og en annerledes hverdag? Vi søker 10 nye saksbehandlere med ansettelse fra mars 2017.

Som saksbehandler får du unik praktisk juridisk erfaring med ansvar for egne saker og klienter. Saksområdene er varierte, hvilket gjør at du vil få stort faglig utbytte av året. Du vil få repetert fag fra de første studieårene, og du vil arbeide med problemstillinger du ikke visste eksisterte. Du får ta del i et hektisk og lærerikt arbeidsmiljø, med høy trivselsfaktor og hyggelige kollegaer. Det vi krever av deg er at du studerer juss og er ferdig med 3. studieår. Jussformidlingen legger vekt på mangfold på arbeidsplassen. Vi oppfordrer alle engasjerte og motiverte studenter å søke.

Jussformidlingen vil avholde åpen dag fredag 4. november klokken 14.00-16.00. Alle interesserte er hjertelig velkomne.  Lurer du på hvem vi er, hva vi jobber med og hvordan en hverdag hos oss er, anbefaler vi at du tar turen. Det vil bli omvisning i våre lokaler, med mulighet for å få et lite innblikk i hvordan jobben som saksbehandler arter seg. I tillegg vil vi holde en kort presentasjon om Jussformidlingen og svare på spørsmål om hvordan et år hos oss forholder seg til studiene og Lånekassen.

Jusstudenter blir ansatt for 12 måneder i 100 % stilling. Arbeidet er godkjent som valgemne «JUS-325 Rettshjelp» og gir 30 studiepoeng. Engasjementet honoreres for tiden med kr 5 500 brutto per måned i et helt år. Feriepenger utgjør 12 % av feriepengegrunnlaget.

Dersom du har spørsmål kan daglig leder kontaktes på telefon 55 58 96 04 eller på leder@jussformidlingen.no. Du kan også komme innom oss i Sydneshaugen 10 for å snakke med oss eller besøke hjemmesiden vår å lese mer om saksbehandlerjobben.

SØKNADSFRIST ER 22. NOVEMBER.

Søknad med CV sendes per e-post til leder@jussformidlingen.no, eller per post til:

Jussformidlingen v/ daglig leder
Sydneshaugen 10
5007 Bergen

Du kan også levere søknaden din i vår resepsjon eller på Jussformidlingens «åpen dag». Merk konvolutten «Søknad».